Året startet med vakkert vinterlandskap – til glede for liten og stor
2016 er i gang. Det blir spennende å se hva det nye året vil bringe! Vi er velsignet med 366 nye dager som skal fylles med innhold. Muligheten til å reflektere over livet og til å ta nye beslutninger er heldigvis til stede hver eneste dag hele året. Samtidig er det noe spesielt med et årsskifte. Nytt årstall på kalenderen innebærer en særlig anledning til å tenke over det som har vært, det som er og det som ligger foran.
For mange er dette tiden for nyttårsforsetter. Mer trening og sunnere kosthold er åpenbare klassikere. Nyttårsforsettene handler oftest om ting en skal gjøre, eller ting en ikke skal gjøre i det nye året. For oss som er kristne er nyttårsforsetter – i tillegg til alt det andre – typisk også knyttet opp mot å be mer og lese mer i bibelen. Det kan komme mye positivt ut av å ta beslutninger om ting som skal gjøres og ikke gjøres. Ofte vil slike beslutninger også være helt nødvendig. Mange av oss har likevel erfart at nyttårsforsettene i mange tilfeller kjennetegnes av at de har vært for ambisiøse, preget av å skulle ta altfor store steg på kort tid, og muligens ikke i tilstrekkelig grad ha vært forankret i en indre motivasjon.
Gud er absolutt opptatt av begynnelser. Hele bibelen starter i 1. Mosebok kapittel 1, vers 1 med «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». I det nye testamentet starter Johannes evangelium med «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til». På tur i ukjent landskap er det alltid viktig å ha referansepunkter som en styrer etter. Fyrlyset som vi kan styre etter i et nytt og ukjent år er Jesus, Verdens Lys. «…den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.» (2. Korinterbrev 5. 17)
I stedet for å lansere en liste over alt vi skal og bør gjøre/ikke-gjøre i 2016, hva med heller å lansere en liten liste over verdier og grunnholdninger som vi skal la prege oss dette året. Jeg tror at hvis vi i stadig større grad lærer oss leve etter disse, så vil dette nødvendigvis også være med på å prege handlingene våre mens vi vandrer med Gud i 2016.
Nr. 1 – La oss gå inn i det nye året med takknemlighet
David skrev en lang rekke av salmene i Det gamle testamentet. David var vel kjent med både suksess og nederlag, seirer og tap. Sannsynligvis også det som det nye året i større eller mindre grad vil innebære for oss. Davids salmer er preget av at han var en som under alle forhold kunne finne noe å takke Gud for. I Salme 100 skriver han: «Kom gjennom portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang».
La oss gå inn i 2016 med takk til Gud. Takk til Gud for det som ligger bak, det som er nå og det som kommer. Vi har uendelig mye å takke Gud for. Takk for at vi bor i landet som folk flykter til og ikke fra. Takk til Gud for fred og frihet, mat og klær. Takk for familie og venner. Takk til Gud for tilgivelse, frelse og mulighet for blanke ark når vi har rotet det til. En uendelig liste.
Å være takknemlig betyr ikke at det ikke også kan være en tid for både sorg, fortvilelse og klage. Det å være grunnleggende takknemlig vil likevel kunne være med å løfte oss opp og hjelpe oss gjennom. Når vi retter vår takk til Gud erkjenner vi at våre kilder ikke er i oss selv. Når vi forstår at vi selv er gitt mye, så vil det også hjelpe oss til å være storsinnet i møte med andre og se at vi selv er givere. La kjente og ukjente i 2016 få merke at vi er ikke syterne og klagerne, men at vi er de takknemlige og rause.
Nr. 2 – La oss gå inn i det nye året med Gudsfrykt
«Frykt» er definitivt ikke et ord som vekker ubetingede positive assosiasjoner. Ved å følge med på nyhetene ved årsskiftet, er det lett å la seg prege av mange typer frykt for det nye året. Frykt for at arbeidsplasser forsvinner, frykt for hva som vil skje når mange nye fremmede kommer til landet, frykt for hva som vil skje med klimaet og miljøet, frykt for terror, frykt for at vi ikke er blant de som klarer å leve opp til egne og andres forventninger, eller frykt for at vi ikke får til oppskriften som fremgår i avisenes typiske artikler av typen «slik blir DU lykkelig i 2016!»
Salomo skriver: «Å frykte Herren er opphav til visdom». Å frykte Gud innebærer ikke å være redd for Gud, eller å tenke at Gud er mot oss. Gudsfrykt er å erkjenne at Gud er Gud. Vi er ikke blitt til av ingenting eller av oss selv, men vi er skapt. Gudsfrykt er å akseptere at han som har skapt oss også er den som er Herren. Derfor har vi også stor respekt for Han og de råd og instruksjoner som følger av det han har sagt i sitt ord, bibelen.
Sann Gudsfrykt innebærer at vi ikke trenger å frykte noe annet. Derfor kan vi også gå inn i det nye året med Jesu egne ord fra Matteus 6. 25. som et fundament: «…Vær ikke bekymret for livet…» , eller ordene fra Jesaja 41. 10: «Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud. Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd»
I 2016 skal vi ikke være blant dem som sprer angst, redsel og håpløshet. I møte med alle omstendigheter og alle ulike typer mennesker, skal vi være blant dem som bringer inn tro, fremtid og håp.
Nr. 3 – La oss gå inn i det nye året trygg på at vi er Guds barn
I Johannes 1. 12 står det: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn».
I Lukas 15. 11 – 32 forteller Jesus den fantastiske lignelsen om den bortkomne sønnen som etter å ha rotet livet sitt til på egenhånd, valgte å erkjenne sin egen utilstrekkelighet for så å vende tilbake til sin far. Historien forteller oss at Gud er en far som elsker sine barn. En far som lengter etter fellesskap med oss, og som alltid vil ha en åpen favn for oss når vi kommer til han.
Det ligger en enorm hvile i å vite at vi er Guds barn, og at vår Far er himmelens og jordens skaper. Vi kan gå inn i det nye året uten å streve for å oppnå andres «likes», eller uten å gjøre hele livet til en konkurranse der handler om å kjempe seg mot toppen. Vi er elsket og akseptert av Gud. Ikke fordi vi er perfekte eller har gjort oss fortjent til å være Guds barn, men på grunn av Guds enorme nåde som vi har kunnet ta imot i tro.
Er vi Guds barn så har vi også søsken. Det er ikke bare meg og Gud, og vi er ikke skapt for å være alene – heller ikke i 2016. I Hebreerbrevet 10. 23 er det en oppfordring om å «ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger». Dette følges opp av en sterk oppfordring til å komme sammen: «La oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles». Det er mye kraft og styrke å hente i de små og store fellesskapene. Og som Jesus sier i Matt. 18. 20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem».
La oss i 2016 komme sammen for å oppleve enda mer av fellesskapet med Gud og hverandre, eller som det står i Forkynneren 4. 12: «Om en blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort».
Nr. 4 – La oss gå inn i 2016 med en visshet om at vi er sendt av Gud
Det er Gud som har gitt oss 2016, og det han som sender hver enkelt av oss inn i dette året. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem» Efeserbrevet 2. 10.
Før Jesus selv ble tatt opp til himmelen ga han alle sine etterfølgere dette oppdraget: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» Matteus 28. 18 – 20.
Evangeliet er gode nyheter. Disse nyhetene må deles videre. Takk Gud for at hel veien gjennom historien siden Jesus ga misjonsbefalingen, så er det noen som har grepet stafettpinnen, løpt sitt løp og gitt den videre. Derfor kan vi også kjenne Jesus i dag. Det er lett å kjenne på at vi ikke har det som skal til, at andre kan gjøre ting mye bedre, eller at vi rett og slett ikke vet hva vi skal gjøre. Men evangeliet er full av historier om det lille som ble til det store, det minste frøet – sennepsfrøet – som ble til et stort tre, to fisker og fem brød som ble mat til tusenvis av mennesker, Jesusbarnet i krybben som ble verdens frelser.
Vi skal i 2016 være med å fortelle de gode nyhetene til folk som vi møter. Med ord og gode gjerninger skal vi være med å vise hvem Jesus er. Ingen av oss kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Sammen kan vi utrette mye. I en tid som preges av terror, krig og store flyktningestrømmer, er det noen stemmer som hevder at det er gud som er problemet. Nettopp i denne tiden er det behov for at vi forstår at hver enkelt av oss er sendt for å fortelle de gode nyhetene om Jesus som tilgir, forsoner og frelser.
Nr. 5 – La oss gå inn i 2016 med forventning
«Derfor bøyer jeg mine knær for Far, han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja kjenne hele Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår, ham være ære i kriken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og evigheter! Amen» Efeserbrevet 3. 14-21
Vi kan gå inn i det nye året med stor forventning. Stor forventning fordi den Gud som vi tror på – vår Far – kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår. Derfor skal vi også ved inngangen til 2016 og gjennom hele året, be frimodige bønner. Bønner om at vi får se og erfare enda mer av hvem Jesus er, at mange nye blir kjent med Gud som sin far og at Verdens Lys igjen og igjen får jage vekk mørket der vi kommer og der vi er.
Godt og spennende Nyttår i 2016 🙂
Per Erik